I hele juni det fint vær var
men da Risøyhamn Skole sa: "En skoletur vi tar"
satt skyene på møte
"Det verste været skal vi gi elevene, de små ungdomsskoleelever søte!"
på mandag til Bleksvatnet ved Lovika turen gikk
fra foreldre elevene soveposer, pølser, stormkjøkken og telt fikk
Sykkelen skulle være transport på denne tur
men lærerne var lur
de kjørte med biler hele veien 
til store protester fra elever sure som seien
i regnvær følget over brua trødde
i regnet var det ingen som følte for å kødde
rundt klokka ti kom de fram
slitne som små lam
heldigvis ble det opphold da
lærerne frydet seg og sa:
"Der ser dere, solen kommer nå!"
oppholdet varte ihvertfall lenge nok så
alle fikk opp sine telt
området ble gjort om til et elevfylt felt
solen holdt seg ennå litt
noen tok en badetur med badetøyet sitt
klokken to skulle en fjelltur gå
lærerne hadde store forhåpninger nå
opp til Svinefoten (807moh)  seks elever og to lærere skulle streve
men etterhvert følte man at man ikke ville leve
regnet pøste på som bare det
tåken og vinden ville også være med
noen ville snu
med bare shorts og skjorte klaget noen som ei ku
men friske og kvikke lærere mente
at turen skulle bli fin, vi måtte bare vente
men de med sydenklær ble sure
men ingen ville hjem og sture
så turen fortsatte mot toppen
de så like lite som i gruffet i kaffekoppen
etter nesten å til topps de nesten måtte vade
delte læreren ut sjokolade
sinte og sure noen var
men ned vi skulle, den var klar!
med forfrosne klær og krampe
elevene ikke mot været lenger trengte å kampe
for da nedstigningen begynte
i himmelen skyene nok forkynte:
"nei nå gir vi oss
for nedturen begynner som en foss"
for det tilfeldig nok var
at skyer, regn og tåke plutselig en tur til Syden tar


Nede ved leiren igjen
noen ble hentet og kjørt hjem
teltene lekte som det bare måtte
men noen ble igjen til halv-åtte
da en ny koloni  hjem ville
de som var dratt hjem var de milde
for nå var de med telt og utstyr og mot igjen
teltplugger ble festet ekstra godt
for vinden syntes nok det var flott
om et telt eller to blåste vekk
vinden den var riktig frekk
regnet ville igjen være tilstede
vinden og regnet slåss om å lede
men i det store lærerteltet var det fullt ståhei
elever skulle koke suppe, bolognese og nudler til primus-spriten var lei
lærerteltet var riktig stort
og en liten vedovn varmet selv den minste lort
vitser og gjettekonkurranser pisket stemningen himmelhøyt
om vinden brydde ingen seg en døyt
så når klokken ble elleve og de tolv-tretten elevene som igjen var
lå i sine telt og var soveklar
ville vinden igjen vise seg
den ville blåse lærerteltet til allfarvei
plugger løsnet, men lærerne holdt teltet på plass
turen gikk nok rett i dass
halv-elleve ble det klart:
"Vi drar hjem, pakk sammen i en susende fart!"
det bredte seg småpanikk
men den beskjeden de nå fikk
ble fulgt til aller siste punkt
og mens været ikke var særlig lungt
ble soveposer og telt hevet i en lærers lastebil
elever fikk et merkelig smil
nå var de glade for at lærerne hadde bil
i flere omganger alt og alle ble fraktet
på en humpete og sølete vei så fort som lærerne maktet
vanlige norske lærere
ble litt særere
fikk oppleve nesten Martin Schanke
veien var ikke akkurat en flat planke
på skolen bagasjen ble lastet inn
elever var sure og trøtte i sinn
sykler ble hentet fra Lovika og stilt opp
så ikke ut som de var vasket med mopp
på skolen våte og kalde elever i badstua hutret
men det var sannelig få som sutret
humøret holdt seg meget bra
selv om det ikke ble slik som lærerne sa



i all hast hjemkomst ble fikset
med lærerbiler det ble trikset
til alle hjemme i sengen var snorkeklar
men klokken nesten tre på natten var
elevene på tirsdag fikk fri
og det fortjente sannelig de....