|
|
Fiskeripolitiske strategier for Vesterålen
VESTERÅLEN REGIONRÅD v/Arbeidsutvalget har over tid tatt til orde for utarbeidelse av fiskerpolitiske strategier for Vesterålen. Dette er blant annet begrunnet med behov for større grad av enhetlige innspill fra vår region til den nasjonale fiskeripolitikken. En har som uttalt mål å la partipolitiske «kjepphester» ligge til fordel for en fiskeripolitikk som er til beste for Vesterålen.
I dette arbeidet har sekretariatet innhentet ekstern fagkompetanse hos Vesterålen fiskeripark AS. I prosessen har aktører både på sjø- og landsiden kommet med innspill og synspunkter, andre, offentlige og private institusjoner har bidratt med materiale som har gjort oss i stand til å underbygge innholdet med solide faktaopplysninger.
Resultatet; «Fiskeripolitiske strategier for Vesterålen», som her presenteres i to dokumenter, en strategidel og en faktadel, vil etter vårt skjønn danne grunnlag for en fiskeripolitikk som er til beste for Vesterålen.
I kortversjon kan en beskrive de funn en har gjort i prosessen:
- Kommunene i Vesterålen har over en knapp 20-årsperiode mistet bortimot tre tusen innbyggere. Størst har reduksjonen vært i Bø med en nedgang på nesten 25 % (947 personer), mens Sortland har hatt en økning i folketallet på vel 16 % (1377 personer).
- Antall fiskere viser en sterk nedgang. Samlet sett for Vesterålen er reduksjonen fra 1990 frem til i dag på over 43 % (2.020 fiskere) når det gjelder personer som har fiske som hovedyrke (blad B), og for fiskere på blad A er nedgangen på hele 65 %. Fordelt på kommunene er nedgangen størst i Bø hva gjelder fiskere på blad B med 52 %, og for fiskere på blad A er reduksjonen størst i Andøy med 78 %.
- Utviklingen i aldersfordelingen blant fiskerne viser en betydelig endring fra yngre til eldre fiskere. Det at man i 1990 hadde 77 fiskere under 20 år i Vesterålen, til at man nå kun har 24 fiskere under 20 år, viser på en god måte utviklingen.
- Antall merkeregistrerte fartøy i Vesterålen er for sterkt nedadgående. Fra 1990 og frem til i dag er bortfallet på over 2.400 fartøy, eller en reduksjon på over 50 %. Ser man på utviklingen for de enkelte lengdegruppene er bortfallet størst for gruppen under 10 m(287 fartøy tilsvarende 60,4 %), mens gruppen 10-14,99 m holder stand. Reduksjonen for gruppene 15-20,99 m og over 28 m er på henholdsvis 28,5 og 33,3 %.
- Vesterålen fremstår som en av landets viktigste fiskeriregioner. Det ble i 2007 landet 143 tusen tonn fisk til en førstehåndsverdi på over 1 milliard kroner. Lødingen er størst på pelagisk råstoff, mens Andøy og Øksnes er størst på kvitfisk. Samlet sett står Lofoten og Vesterålen for over 70 % av alt råstoff som landes i Nordland. Ser man på utviklingen, er samlet kvantum levert fangst det høyeste siden 1980. Dette skyldes i stor grad øking på pelagisk råstoff.
De viktigste markedene for eksport av norsk kvitfisk er Russland (26,8 %), Ukraina (11,6 %), Danmark (8,6 %), Japan (5,5 %) og Kina (4,7 %). For de viktigste fiskeslagene er Portugal (33,3 %) størst på torsk, for sei Brasil (16,6 %), for hyse Storbritannia (28,9 %), for sild Russland (41 %) og for eksport av makrell er Japan (34 %) det viktigste markedet.
- Sysselsettinga i fiskerinæringa i Vesterålen går ned. Fra år 2000 er nedgangen på om lag 14 %. Det som er spesielt er at 3 av kommunene i Vesterålen (Bø, Sortland og Øksnes) har sterk nedgang, mens de 3 andre kommunene (Andøy, Hadsel og Lødingen) har økt sysselsetting. I alt er i underkant 1000 personer ansatt i bedrifter tilknyttet fiskerinæringa.
- Vesterålen er en betydelig oppdrettsregion. Det produseres mer en 23.000 tonn oppdrettsfisk (laks og ørret) på lokaliteter i Vesterålen, noe som utgjør ca 16 % av det som produseres i Nordland (142.000 tonn). Hadsel og Øksnes er de største oppdrettskommunene i Vesterålen. I 2007 ble det eksportert over 800.000 tonn laks og ørret fra Norge. De viktigste markedene for laks er Frankrike (16 %), Danmark (12 %) og Russland (9 %). For regnbueørret er Russland (47 %) det viktigste markedet, mens Frankrike og Danmark utgjør det viktigste markedet for oppdrettstorsk (23 % og 22 %).
Du kan lese dokumentene her: Strategidokument Statistikkdokument
|
|
|
