Gården fikk trolig den lengden den har i dag omkring 
siste halvdel av 1700-tallet. Romoppdelingen er i dag slik den var på 1800-tallet. 

Huldra som ville gifte seg
Det bor hulderfolk under Breistrandåkeren i Alsvåg. En gang fridde ei vakker hulder til den rike Jakob Maas, men Jakob avslo. Huldra ble sint og skrek at Jakob skulle bli like fattig som han nå var rik. Og slik gikk det. Jakob døde fattig og ensom i en gamme i Lia.

Nordlandsbåt i god bør.

På 1600-tallet økte prisene på korn kraftig sammenlignet med prisen på tørrfisk. I tillegg slo fisket ofte feil, så folk ble nødt til å satse mer på jordbruk. I denne perioden blomstret Alsvåg opp, for etter vesterålsk målestokk hadde gården brukbare jordområder.

Alsvåggården fikk etter hvert mange viktige funksjoner. I dag er våningshuset en del av Øksnes Bygdemuseum i den aktive kulturbygda. Museumsbygningene ligger på en markert haug, som delvis er bygd opp av restene etter flere århundrers bosetning.

I tillegg til gårdsdrift, handel og jektefart har det vært en rekke funksjoner knyttet til Alsvåggården. Blant annet var Alsvåg tingsted for Langenes fjerding. Fra 1818 var det i 80 år skole i gården. Rundt 1850 ble Alsvåg fast anløpssted for dampskip i rutefart. Det ble bygd kai, og i Alsvåggården var det venterom. Her var det poståpneri, rikstelefonsentral, kontorsted for lege, butikk og fiskemottak.