havet adskiller ikke
havet binder sammen
havet holder sammen
for det er det samme vann som støter mot våre strender
det er den samme båre som bærer våre skip
og den samme, dype elv, en elv gjennom havet
runder vår kyst
havets store varmekabel:
golfstrømmen
og uten golfstrømmen
ville fuglene aldri trekke mot nord
og varsle våren med sang av sølv mellom fjæresteinene
og midnattsolen ville henge i en tynn tråd
som en kald mynt i en død valuta
kuldens hvelv
uten golfstrømmen
ville mørket senke seg over våre hus
og husene vi bor i være forlatt
og sporene etter oss ville slites ned av stillhet
uten golfstrømmen
ville potetene fryse fast i jorda og trærne miste
sine kroner, latteren ville snu og gleden
melde flytting, fisken ville svømme seg vill
og Norges nordligste by ville hete Namsos og natten
ville tømmes for lys og bare avstanden
mellom stjernene ville være synlig: hjertets mørke
for uten golfstrømmen
ville isen stige over våre breddegrader
og legge landet øde
så glem ikke: havet speiler himmelen
og i havet renner det evige nordlys: golfstrømmen
denne varmekabelen
strukket fra kyst til kyst, fra menneske til
menneske, for vi er kontinenter
som møtes i dette faste, flytende
håndtrykk
Prolog av Lars Saabye Christensen framført av
forfatteren ute på
Jennegga ved åpningen av prosjektet Vesterålen 2000 takker
Golfstrømmen
den 18.9.99